Kommentar til Arne Krokans innlegg «Den nye forfatterøkonomien»

Jeg har nå lest Arne Krokans essay om Den nye forfatterøkonomien, der han sammenligner utviklingen i musikkbransjen med de utfordringene som forlagene nå står overfor. Denne sammenligningen fikk meg til å tenke på det kunstneriske aspektet ved musikken, som blant andre musikkprodusent-guru Steve Albini har sterke meninger om. Han går så langt som å si at musikkindustrien er direkte ødeleggende for kvaliteten på musikken fordi artisten knytter seg til et system som ikke støtter artisten, men seg selv. Albini, som lenge har stått frem som en motpol til digitaliseringen av musikk, har også meninger om det han mener er positivt ved at artister nå har tatt i bruk de nye tjenestene innen sosiale medier. Han argumenterer med at muligheten til å gjøre ting selv, og ha kontroll over sitt eget produkt gjør at den kunstneriske kvaliteten på musikken blir bedre. Han prøver i alle fall så godt han kan å få frem sitt synspunkt i dette, kanskje litt slitne, intervjuet. En annen ting som Steve Albini her poengterer er at artistene nå når ut til en mye større masse, og at dette gir et bredere spekter innen musikken.

Årsaker til hva som gjør musikk til god eller dårlig er det nok mange meninger rundt. Nettopp derfor blir det kanskje et tema som ikke nytter å ta opp til diskusjon. Likevel synes jeg det han sier om kontroll over eget produkt er interessant. Han sier at uansett hva du gjør, er det bra å kunne opprettholde et perspektiv på arbeidet som tillater deg å nyte arbeidet ditt. Kan denne tankegangen overføres til bokbransjen? Er det mekanismer i den industrielle bokbransjen som er med på å begrense den kunstneriske kvaliteten på forfatterens verk?

Selv er jeg ikke sikker; jeg er ikke musiker og ikke forfatter.  Muligens kan det være mekanismer i den digitale økonomien som også påvirker valgene til både musikere og forfattere. Her nevner Arne Krokan  forslaget til David Byrne; at plateselskapene må inngå nye typer kontrakter med artistene der de blir agenter som organiserer spillejobber og  driver fanklubber. Uansett tror jeg at den tidligere industrien, både når det gjelder musikk og tekster, har hatt for stor makt. Jeg tror det er positivt at bransjen nå holder på å miste mye av jerngrepet de har hatt.

Herodes Falsk tar for seg bokbransjens kamp mot digitaliseringen i artikkelen Forlag i fosterstilling, der han tar for seg problemene med forlag som ikke henger med i utviklingen.  Jeg tror at flere og flere nå innser at generasjonen som nå vokser opp ikke kommer til å ha bokhyller i hjemmene sine, derfor er jeg enig med Falsk når han sier at forlag som ikke innser at papirboka er på vei ut, graver sin egen grav.

Krokan nevner i sitt essay flere muligheter som forfatterene nå har i den nye digitale verdenen. Det vil med lettere og større spredning av tekster gi et større publikum, som igjen vil skape et marked for foredrag og medieoppmerksomhet. Forlag kan debundle tekster for forfatteren, og sette dem sammen i pakker tilpasset ulike interessenter som for eksempel utdanningsinstitusjoner. Det åpnes også for andre typer betalingsløsninger som abonnement eller engangshonorar. Derfor blir det noe svart/hvitt i påstander om at forfatterne vil miste sitt inntektsgrunnlag.

I likhet med musikk, vil tekster også nå ut til et større publikum i den digitale økonomien. Det er etter min mening i seg selv den viktigste og mest positive effekten.